Afasi rammer en kvart million mennesker i Storbritannia og hvert år vil ytterligere 20 000 tilfeller bli diagnostisert. Tilstanden rammer vanligvis eldre mennesker fra midten av sekstiårene og utover, selv om det er noen triggere for tilstanden som kan oppstå hos barn og yngre mennesker.
Afasi påvirker hjernen og gir problemer med kommunikasjonen. Det fører til vanskeligheter med å forstå og bruke språk for å kommunisere. Det er fem typer afasi som alle påvirker en pasients evne til å forstå, lese eller snakke ord. Ekspressiv afasi er en av disse variantene.
Afasi er forårsaket av skade på hjernen. Det er flere kjente årsaker, men den vanligste utløseren er vanligvis hjerneslag. Studier har vist at opptil 40 % av slagoverlevere lider av afasi. Andre ofte sett årsaker er skader på hodet, hjernesvulster eller tilstander som Alzheimers sykdom som forårsaker degenerasjon av hjernen over en lengre periode. Afasi kan også være forårsaket av en hjerneinfeksjon som hjernehinnebetennelse eller av et nevrologisk problem som epilepsi.
Pasienter som har ekspressiv afasi vil ikke ha noen problemer med å tenke på en setning, men vil finne det svært vanskelig å uttrykke seg. Dette vil påvirke både talespråk og også skriftlig kommunikasjon. Personer som lider av en mild form for ekspressiv afasi vil rett og slett ha problemer med å finne det riktige ordet å sette inn i setningen eller kan ha problemer med å følge en kompleks samtale. Andre pasienter som har en mer alvorlig form for tilstanden vil oppleve at kommunikasjonen deres er betydelig svekket og kan oppleve at de er helt ute av stand til å delta i samtaler. Symptomene inkluderer svært langsom tale eller pauser i dialog, sliter med å tenke på ord eller bruk av feil ord i en setning.
Ved mistanke om afasi bør en pasient henvises til logoped som kan utføre tester for å bekrefte en diagnose. Pasienten kan bli bedt om å navngi gjenstander eller svare på spørsmål. Flere skanninger (MR-, CT- eller PET-skanninger) kan også tas for å undersøke omfanget av eventuelle skader på hjernen.
I noen tilfeller vil ekspressiv afasi ikke trenge noen behandling og vil til slutt rette seg opp. Vanligvis vil pasienten motta logopedi for å hjelpe dem til å gjenvinne en viss kontroll over evnen til å kommunisere ved enten å hjelpe til med å gjenopprette språkferdigheter eller ved å hjelpe til med å finne alternative kommunikasjonsmetoder. Det pågår for tiden forskning på bruk av medisiner for å behandle tilstanden. Behandlingen vil avhenge av alvorlighetsgraden av tilstanden og andre medvirkende helsefaktorer.
Tale- og språkterapi vil ofte omfatte gruppeterapi, repetering av ord og setninger og matching av ord til objekter. Det vil også hjelpe pasienten til å få mest mulig ut av andre kommunikasjonsmetoder som bevegelser, kommunikasjonsdiagrammer eller datagenererte stemmehjelpemidler.
Ekspressiv afasi kan være veldig frustrerende og opprørende, så pårørende og omsorgspersoner må kanskje ta råd om den beste måten å kommunisere med sin kjære på. Tålmodighet og forståelse er avgjørende for å legge til rette for effektiv kommunikasjon.